Sværmere

1.      Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Bygdas store mann og velgjører er Mack som bor med sin sønn Fredrik og sin vakre datter Elise. Han er eieren av den kjente fiskelimsfabrikken på stedet. Rolandsen, som er en opfinner og et geni, har i skjul oppfunnet et fiskelim som er bedre og billigere å produsere enn Macks. Nå ønsker han å selge sin oppfinnelse for selv å starte fabrikk, men mangler startkapital. Han vil be presten om et beskjedent lån. Prestens rikdom er imidlertid bare et rykte som har oppstått fordi prestefruen er vant til rikdom og gir inntrykk av at de er velbeslåtte. Et innbrudd hos Mack skaker opp den vesle bygda. For å vise sin rikdom og generøsitet utlover Mack en belønning på det dobbelte av tapet; belønningen skal også tilfalle tyven hvis han melder seg. Ingen melder seg, og sladderen går om at det er Mack som selv har begått innbruddet. Etter hvert melder Rolandsen for å få penger til å sende det nye fiskelimet sitt til Hamburg.

 

2.       Presenter hovudpersonane i Sværmere:

·         Ove Rolandsen er godt likt, men hopper til sengs med dem han har lyst til. Som forlovet med stuepiken til Mack skaper dette ham problemer. Han påtar seg skylden for å hå stjålet 200 riksdaler av Mack for at hans oppfinnelse skal nå Hamburg i Tyskland. Det kommer fram at Enok er den riktige tyven og Mack får Rolandsen inn, da tilbyr Rolandsen Mack et sammarbeid som han aksepterer.

·         Handelsmannen Mack er den dominante mannen i byen. Han selger det fiskerne trenger, og dette har gjort han rik. Han blir frastjålet 200 riksdaler og utlover det dobbelte hvis han får det tilbake. Han vil ekspandere selskapet sitt ut i Europa og dette trenger han kaptein Richardson(?) til og derfor tilbyr han datteren Elise til kapteinen. Han godtar Rolandsens tilbud om å inngå et sammarbeid.

·         Elise Mack er datter til handelsmannen og hun er hans høyre hånd og virkemiddel. Hun er småforelsket i Rolandsen, men er samtidig lovet bort til kaptein Richardson(?).

·         Presten har kommet til byen og mange tror at han er rik. Det er han ikke, han er svært opptatt av det guddommelige. Han forlater til slutt den lille bygda.

·         Prestefrua er en dame som har god stil, mange tror at hun holder seg til menn med penger. Hun liker å samle steiner, og er nok en dame som

·         Enok er en skrullete mann. Han har ikke øre, og har tatt over Levions plass som presteassistent. Det er han som er tyven av de 200 riksdalene.

·         Marie van Loos er forlovet med Ove Rolandsen og stuepike til Mack. Hun blir flyttet til presten som stuepike der etter å ha blitt forsøkt

·         Klokkerdottera Olga er forelsket i sønnen til Mack. Hun er veldig uskyldig.

3.       Kva er det mest sentrale i romanen? Penger og kjærlighet.

10 Korte Innlegg om språkdebatten på 1800-tallet

1. Språket har alltid vært en viktig del av nasjonalbyggingen, og språket har også vært en del av nasjonalfølelsen til et samlet folk. De norske myndighetene var på 1800-tallet enige om at nasjonalfølelsen var noe av det viktigste, og språket var selvsagt en påvirkende faktor som spilte stor rolle for både myndighetene og for folket.

2. Språkstriden dreide seg om hvorvidt et språk skulle tilpasses overklassen og borgerskapet, eller generelt det norske folk, inkludert arbeiderklassen og liknende. Nasjonalromantikken og romantikken førte med seg en trend som tidligere hadde regjert i Europa, som mente at det norske folket måtte samles, under en kultur, et språk, en historie og samme tradisjoner.

3. Morsmålet sine bestefedrar var Henrik Wergeland, han var ikke så veldig opptatt av språkdebatten, men fant opp ord, eller brukte norske ord i stedet for danske når dansken ikke var god nok.

4. Når Asbjørnsen og Moe skrev ned heftet "Norske folkeeventyr", benyttet de seg i hovedsak av det vanlige danske skriftspråket. Disse to herrene, satte igang Wergelands tankesett ut i praksis, og la frem et program for fornorking av det danske skriftspråket. Mange mener at dette hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet.

5. Knud Knudsen var en husmannssønn fra Agder, en forkjemper av fornorskingen av det danske skriftspråket. Han bodde for det meste i Kristiania, og var lenge ungkar. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.

6. Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre, i motsetning til Knud Knudsen viet Aasen hele sitt liv til arbeidet om å endre det norske språket til noe som ble landt landsmålet. Det var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord- og vestlandet. Han, som Knudsen, var ungkar store deler av livet og bodde i Kristiania. Diktere som Aasmund Olvasson Vinje og Arbe Garborg er kjente diktere og forfattere som støttet Aasens arbeid.

7. Med slagordet "Gradvishetens vej, ikke bråhastens vej" men Knudsen at man skal tenke nøye over lovverk som skal fastsettes, og ikke bare gjøre en rask bestemmelse.

8. Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene misket, dette var noe man ikke ønsket skulle skje, og det resulterte i et rettskrivningsmøte i Stockholm i 1969, hvor Knudsen og Aasen var representanter. De var begge ivrige skandivanister.

9. Jamstillingsvedtaket i 1885 gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilit. Dette hadde blant annet stor betydning for elevene som gikk på skolen, fordi nå måtte elevene lære seg å skrive riksmål og landsmål.

10. Grunnene for vedtaket var at det var pedagogisk riktig, avstanden mellom de ulike dialektene var stor, og man ønsket at elevene fikk smake på det lokale språket.

Modernismen og Knut Hamsun

Særtrekk ved modernismen er at den bryter med det tradisjonelle, det er eksperimentering, krav om å skape noe helt nytt, fremmedfølelsen og fremtidspessimisme.

Bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonelle former rundt 1890 var at man begynte å tenke i retning av at det var nødvendig å sette tilside tidligere normer fullstendig, i stedet for bare å revurdere den gamle kunnskapen i lys av den nye teknologien.
Knut Hamsun var en forfatter som levde fra 1859 til 1952 og regnes som faren av den moderne romanen.Han ble også tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920.
Bakgrunnen for at vi kan kalle Knut Hamsun nyromantiker er fordi hans mest kjente verker kommer fra denne tidsperioden.

Sult er skrevet av Knut Hamsun og handler om en fattig og ukjent forfatter som prøver å lykkes i Kristiania. Han er nær å dø av sult, han forelsker seg senere i en kvinne.På grunn av kommunikasjonsproblemer blir dem fjernet fra hverrandre. Særtrekkene er fremtidspessimisme og fremmedsfølelsen.