"Jeg i slet lune, Morgenblad? Jeg som kun behøver et glimt av solen forat briste i høy latter av en glede jeg ikke kan forklare meg?" Slik lyder den første strofen i diktet Meg Selv av Henrik Wergeland. Nå har ikke jeg lest noen av Morgenbladets artikler om Wergeland, men allikevel skal det ikke mye til for å skjønne at de har kritisert ham."Som insektets stikk i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte." Wergeland bruker mange metaforer slik som denne. Det han mener er at han mottar kritikken fra morgenbladet, men at han gjør denne kritikken om til noe godt. Han lager et fint dikt, eller en selvbiografi, altså "Meg Selv"
Andre virkemidler i temaet er symboler, besjeling og naturskildring. Han lar leseren skape seg et bilde av diktet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar